Hvordan påvirker sosiale medier vår tilstedeværelse i det virkelige liv? Sosialiseringstjenesters form, brukermasse og omfang - samt sosiale mediers deling av personlig informasjon; hva deles og hvilke konsekvenser kan denne delingen få? Er dette superverktøy eller supervåpen?

Denne artikkelen skal gi deg et innblikk i temaet Web 2.0, med en hovedvekt på sosiale medier, deres forskjellige formål, tilstedeværelse og hvordan de påvirker vårt samfunn så vel som enkeltindivider.

Problemstillingen knyttet mot sosiale nettverk: Sjikane, personangrep, mobbing, samfunnsutvikling og trendsettende innhold. Sosialiseringstjenesters form, brukermasse og omfang, samt sosiale mediers deling av personlig informasjon; hva deles og hvilke konsekvenser kan denne delingen få?

2. Hva er sosiale medier og WEB 2.0?

Verden er i en kontinuerlig, transformerende og transcenderende utvikling. De senere år har området innenfor elektronikk og kommunikasjonsteknologi vokst i et formidabelt (noen vil si urovekkende) tempo, da spesielt innenfor områdene web og sosiale medier.

Et sosialt media er i seg selv et teknologisk rammeverk som er designet for å bli formet, endret og tilført informasjon av brukernes eget innhold, bidrag og aktivitet. I Dagbladet 5. november 2006 side 18 kan man også lese en nærmere beskrivelse av web 2.0 og sosiale medier definert som følgende interaktivitet; “Uttrykket er ment å omfatte både nettsamfunn og nettbasert programvare som skal etterligne programvaren som allerede finnes på PC-en”. Et nettsamfunn kan dermed defineres som en digital møteplass, eller «the virtual pub».

Uttrykket er ment å omfatte både nettsamfunn og nettbasert programvare som skal etterligne programvaren som allerede finnes på PC-en

Sosiale medier er med andre ord et rammeverk for sosial samling, bruker-kreert forming av innhold, og de forskjellige rammene setter forskjellige betingelser og muligheter. Web 2.0 er mer en helhetlig definisjon på “brukerpåvirket internett” – da med sosiale medier som en sentral del av dette begrepet. Jeg kommer tilbake til noen eksempler på typer og målgrupper senere i artikkelen.

3. Hva er personlig informasjon, personvern og ytringsfrihet?

Sosiale medier er en av de mest – om ikke det mest effektive publiserings- og distribueringskanalene for informasjon. Enten dette være seg akademisk litteratur, nyheter, sakprosa eller matoppskrifter.

Selvsagt, det finnes også svært mange muligheter for å dele, videreforedle og hente produksjonsmateriell (eksempelvis Wikipedia). Samtidig gir sosialisering enorme mulighetene for den samme delingen og spredningen vedrørende personlig informasjon om en selv eller andre.

I et historisk perspektiv har det å dele personlig informasjon om en selv og andre vært begrenset av (a) økonomi, (b) geografi og (c) sensur gjennom massemediene.
a.) det koster penger å distribuere informasjon over større avstand og til store befolkningsgrupper,
b.) geografi begrenser brukere i å nå ut i egen person over kort tid om en selv eller andre,
c.) er bundet opp mot «redaktørplakaten» og «vær varsom plakaten», så vel som potensielle egeninteresser.

Sosiale medier har på mange måter visket ut disse hindrene da de er ansett som billig (for utenom kostnaden for enhetene som skal kommunisere mot nettet – og kostnadene til tjenesteleverandører, er noen sosiale tjenester betalbare mens andre er gratis for brukeren), personlig og med potensielt global rekkevidde.

3.1 Personlig informasjon

Sett i lys av det som er nevnt ovenfor er det derfor viktig å skaffe en oversikt over hvilken hva som legges i definisjonen “personlig informasjon“. Den mest treffende og dekkende forklaringen finner jeg på nettsidene til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets (FAD) nettsider:

“Personinformasjon er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en eller flere enkeltpersoner, er unikt eller kan spores tilbake til den eller de informasjonen omfatter. Eksempler på personopplysninger er kundedatabase hos leverandør, tjenestetilbyder, mailliste hos organisasjoner, eller på annen måte systematisk oppsamling av informasjon. Annet eksempel på personopplysning er fødsels- og personnummer.”

Personinformasjon er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en eller flere enkeltpersoner, er unikt eller kan spores tilbake til den eller de informasjonen omfatter.

Med andre ord kan personlig informasjon sees på som fragmenter av informasjon som i seg selv ikke nødvendigvis kan knyttes til en enkeltperson, men sammen med flere andre fragmenter vil kunne sammenstilles til person.

En definisjon av ordet sammenstilling betyr «å fatte et hele, av biter». Det vil si at fragmentert informasjon om en person ikke er nok til å gi en sammenstilling. I det enten flere personer blir brukt for å gi et overordnet bilde av denne ene informasjonen om alle personene – eller flere informasjonsdetaljer om en enkelt person ordnes sammen, vil en sammenstilling av disse enkeltdetaljene kunne gi en oversikt over personen eller personens aktiviteter, interesser, fysiske og psykiske kjennetegn. Av dette kan man se at det er svært mye en kan inkludere under “personlig informasjon”.

3.2 Sosialisering, ytringsfrihet og personvern

Ytringsfriheten er i de fleste vestlige land en sentral del av befolkningskulturen og lovverket, hvor den i Norge er en grunnlovsfestet rett som gir individene en beskyttelse mot sensur fra dets myndigheter. Vernet av ytringsfriheten er særlig begrunnet i tre hensyn, definert som; søken etter sannhet, personlig autonomi og frihet samt forutsetningen for et demokrati.

Sett i lys av ytringsfriheten er sosiale medier dermed en ny, men særlig viktig kanal for ytring av personlige meninger, erfaringer, opplevelser, kreasjoner og ideer med omverden. Også de ytringene som kunne stride mot myndighetenes interesse (enten økonomisk, politisk eller idealistisk) eller mot medienes interesser og/eller begrensninger.

Ytringsfriheten er derimot ikke ubegrenset. Ytringer som fremmer hat, trusler, krenkelser av privatlivets fred med mer, er straffbare handlinger når de er ytret. Samtidig er det i grunnlovens §100 vedtatt at barn og unge skal beskyttes mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Nettsamfunn som YouTube har implementert denne regelen spesielt, hvor innhold som kan være støtende for barn og unge krever innlogging med en brukerkonto som bekrefter en alder over 18 år for å vises.

Det interessante med sosialisering, ytringsfrihet og personvern (og dernest retten til privatliv) er derimot et komplisert samspill mellom hva som er ansett som ytring i det offentlige rom, det private – lukkede – rom, og hva som er en krenkelse mot privatlivets fred, da også for offentlige personer.

Hvilke tjenester finnes, og hva gjør de? Les videre på neste side.

Sider:

• 1
• 2
• 3
• 4
• 5