Fordelene med kunstig intelligens, også kalt Artificial Intelligence, AI) innenfor ulike deler av samfunnet er store. På tross av fordelene er mange nordmenn bekymrede for utviklingen av AI.
Åtte av ti (85%) sier de, i noen grad eller mer, er bekymret for utviklingen av AI, mens bare fire prosent sier de ikke er bekymret i det hele tatt. Samtidig mener hele 79 prosent at myndighetene, i noen grad, burde regulere utviklingen og bruken av AI. Dette kommer fram i en spørreundersøkelse som programvare- og tjenesteselskapet Tieto har gjennomført med hjelp fra YouGov.
Den største bekymringen ligger i hvordan personlige data potensielt kan misbrukes ved hjelp av AI, eller at det forekommer feiltolkninger av dataene. Likevel er det kun fire prosent som oppgir at de overhodet ikke er bekymret for hvordan AI tar i bruk personlige data.
Er A.I. fremmed og negativt?
Christian Guttmann, AI-forsker og global leder for Tietos AI-satsning forstår nordmenns uro og mener man som en stor samfunnsaktør må ta dette på alvor.
– Det tar tid å skape tillit til ny teknologi og mange forbinder AI med noe fremmed og negativt. Som en stor samfunnsaktør ligger det et ansvar på oss om å informere om de positive sidene ved AI, som raskere diagnostikk i helsevesenet og forbedring av tjenester vi bruker hver dag. Tillit er noe som må fortjenes basert på etisk og ansvarsfullt utviklede AI-løsninger som er, med høy grad av åpenhet og sikkerhet. Tillit til teknologi er avgjørende for om samfunnet får benyttet fordelene med datadrevne løsninger på en optimalt, sier Christian Guttmann, AI-forsker og global leder for AI i Tieto.
Bekymringen for utviklingen innebærer at mange ser behov for en sterkere regulering. 79 prosent mener Norge, i noen grad, bør regulere utviklingen og bruken av AI. 79 prosent mener også at aktører som utvikler og tar i bruk AI-teknologi, i noen grad, skal være bundet av etiske retningslinjer og regulering.
– Vi er positive til at allmennheten stiller krav til at vi som jobber med utvikling av AI-løsninger gjør dette på en etisk og ansvarsfull måte. Det er viktig at vi som jobber med teknologi er pådrivere for standarder og retningslinjer over landegrensene. Allerede nå pågår det flere initiativ, blant annet i regi av EU, som blir viktige i utviklingen av AI, og som på sikt kan bidra til å skape større tillit i befolkningen, sier Christian Guttmann.
Hver fjerde nordmann (24 prosent) oppgir at de i høy eller meget høy grad tror utvikling av AI vil føre til bedre tjenester til forbrukere og innbyggere. Kun åtte prosent sier de ikke tror AI overhodet ikke vil forbedre tjenester. 52 prosent er i liten grad, eller noen grad enig i at forbedringer kan skapes ved hjelp av AI.
Mer enn hver tredje nordmann (38 prosent) oppgir at de ikke benytter seg av tjenester eller produkter som tar i bruk AI. 49 prosent sier de i liten, eller til en viss grad bruker AI-baserte tjenester eller produkter, mens bare fem prosent mener de i stor eller veldig stor grad benytter seg av AI-baserte tjenester eller produkter.
– Undersøkelsen viser at folk generelt har et svært begrenset innblikk i hvor omfattende bruken av AI er i dag. Mange vet nok ikke at de aller fleste søkemotorer, sosiale medier, applikasjoner og mobiltelefoner bruker AI-teknologi. Dette kan være noe av forklaringen på den generelle skepsisen, da majoriteten av tjenestene vi bruker hver dag ikke assosieres med teknologien.