Mangelfulle bredbåndsfakturaer skaper problemer i arbeidslivet

Med flere på hjemmekontor er det også flere som får dekket bredbåndskostnadene. Det er ikke alltid helt enkelt sier HR- selskapet Simployer

Når leverandørene slår sammen prisen for TV og bredbånd på fakturaen, skaper det problemer for ansatte som får dekket bredbånd av arbeidsgiver. Det kan også være brudd på bokføringsforskriften.
Mange arbeidsgivere dekker privat bredbånd for de ansatte. Det gjøres gjerne ved at ansatte leverer fakturaen og krever refusjon.

Problemet mange opplever, er at leverandørene ofte slår sammen prisen for TV og bredbånd på fakturaen. Dermed er det ikke mulig for den ansatte å finne ut hvilket beløp de kan få refundert når det bare er bredbåndet som skal dekkes.

– Vi får stadig spørsmål på vår fagsupport om hvordan dette skal håndteres. Vi mener at selskapene her skulle ha spesifisert hva som er prisen på TV og bredbånd separat. Det er to forskjellige tjenester, og markedsføres også som det. Vårt råd er at hvis ikke bredbåndstjenesten er spesifisert på fakturaen, så må man kontakte leverandøren og be om korrekt faktura, sier Simployers økonomirådgiver Espen Øren.

I tillegg til at den ansatte ikke vet hvilket beløp som skal kreves refundert, klarer ikke arbeidsgivere å vurdere hvor mye momsfradrag de kan kreve av bredbåndstjenesten dersom tjenestene ikke er spesifisert.

Gjelder også rabatter

Tilsvarende problem oppstår når det gis rabatter på en eller begge disse tjenestene, og det ikke spesifiseres hvilken tjeneste som er rabattert. Dette har Skattedirektoratet nylig omtalt i en uttalelse.

– Direktoratet påpeker at det ikke er et direkte krav etter bokføringsforskriften at rabatten skal spesifiseres i salgsdokumentet, men at det er tilstrekkelig at den avtalte prisen etter rabatt angis som vederlag. I de tilfeller hvor rabatten angis i salgsdokumentet, må den imidlertid angis slik at det den kan knyttes til de varer eller tjenester den gjelder, på en klar måte. Dersom rabatten kun gjelder enkelte varelinjer, må den kunne knyttes til disse varelinjene, for eksempel TV, bredbånd eller IP-telefoni, sier Øren.

Han mener det hadde spart norske arbeidsgivere for mye tid og ressurser, dersom leverandørene av slike tjenester tok seg bryet med å spesifisere rabatten spesifikt per tjeneste