Leserinnlegg: 2022 – teknologivendepunktet

Leserinnlegg: 2022 – teknologivendepunktet

Dr. Werner Vogels, CTO i Amazon Web Services - Foto: Amazon

I løpet av de siste 15 årene har skyen utviklet seg til å være noe bedrifter og privatpersoner til daglig bruker – kanskje uten engang å tenke over det. Det som for få år siden var «science fiction» er nå «science fact».

Av: Dr. Werner Vogels, CTO i Amazon Web Services

Teknologi og modeller innen kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML) blir bedre for hver dag som går. I dag er det så velutviklet at vi ser enkelte bruksområder som vi for få år siden fantaserte om via filmer og tegneserier. Vi er med andre ord i en æra der det er rikelig tilgang på data, hvor tilgangen er øyeblikkelig og hvor vår evne til å forstå og tolke dem praktisk talt er automatisert. Det hersker ingen tvil om at 2022 blir et teknologiens år. Samtidig er det viktig å påpeke at teknologi ikke vil erstatte oss mennesker. Den vil derimot bidra til å dytte oss og planeten fremover i utviklingsprosessen.

Maskinlæring og kunstig intelligens viktigere for utviklere

I 2022 vil maskinlæring spille en enda viktigere rolle for utviklere i form av å bidra til å hjelpe dem med å lage enda mer sikker og pålitelig kode. For selv om skyen bidrar til at nye ideer og løsninger når ut til bedrifter raskere, så er det fortsatt et område hvor det brukes uforholdsmessig mye tid. Nemlig på programvareutvikling.

Forbedringer innen programmeringsspråk, utviklingsverktøy, koderammeverk, kodeeksempler og andre løsninger har gjort utviklerne mer effektive. Likevel har vi ikke sett de voldsomme sprangene.

I året som kommer vil vi se at maskinlæring i større grad vil brukes for å effektivisere arbeidsstrømmer for å frita utviklere for det som kanskje er de kjedeligste og mest hverdagslige delene av oppgavene deres. Kodegjennomganger og feilrettinger vil i større grad gå automatisk. Mer tid kan med andre ord brukes på det kreative.

Året for å utnytte alle skyens fordeler

I 2022 vil skyens fordeler nå ut til alle bedrifter – uavhengig av fysisk lokasjon. I transportbransjen snakkes det om det siste milen. Ofte den mest utfordrende etappen i form av variabler som for eksempel beliggenhet. Det sier seg selv at det er store logistikkforskjeller på å levere en pakke en i overfylt gate i Tokyo og på å levere noe langs en landevei i Norge.

Amazon Scout, en helelektrisk autonom leveringsenhet, er et eksempel på en løsning som tar for seg nettopp den siste milen. Skyen har derimot sine egne utfordringer knyttet til denne siste distansen. I året som kommer spår jeg derfor det vil komme en rekke nyvinninger som hjelper oss med å løse nettopp dette.

De siste 15 årene har vi bygget opp det som må kunne sies å være en imponerende global infrastruktur, der vi betjener 245 land og territorier, fordelt på 25 geografiske regioner og 81 tilgjengelighetssoner med mer enn 310 tilstedeværelsespunkter. Nå ser vi at skyen beveger seg utover våre tradisjonelle AWS-regioner til steder det for kort tid siden var utenkelig med skytilgang.

Skyen er med andre ord så og si over alt. I år vil vi se at skyen vil bli vanlig i uventede miljøer der spesialisert teknologi er nødvendig. Skyen vil være i bilen, kaffetrakteren og TV-en. Den vil være i alt fra lastebiler på veien, til skipene og flyene som frakter varene. Skyen vil være koblet til nesten enhver digital enhet på planeten vår – til og med til enheter i verdensrommet.

Fremvekst av smarte rom – spesielt innen eldreomsorgen

I året som kommer vil våre hjem digitaliseres ytterligere. Noe vi kommer til å se er spesielt gjeldende innen eldreomsorgen. Vi nærmer oss et punkt der konsepter som Ambient Computing, IoT og smarte enheter som Alexa vil få den positive innvirkningen som vi alltid visste de ville ha.

Smarte rom vil komme til sin rett. Vi vil se en kombinasjon av enkle oppgaver som demping av lys, låsing av dører og å slå av komfyren til mer konseptuelle og proaktive oppgaver som teknologien kan løse. Det være seg å stille spørsmål ved avvik fra vanlige levemønstre til å innføre sunn-fornuftløsninger der det er nødvendig. På sikt vil det for eksempel bidra til at eldre kan bo lenger hjemme i form av at de i større grad kan klare seg selv.

Økt fokus på bærekraft

Som forbrukere higer vi etter at filmer og musikk skal strømmes i best mulig kvalitet, at nettsidene skal lastes umiddelbart og at vi har plass til å lagre stadig mer bilder. Nå ser vi derimot hvilke negative konsekvenser dette har for miljøet. Kanskje skal det godtas at det går litt tregere å laste ned en film for å gjøre det hele litt mer miljøvennlig? Kanskje vi aksepterer å se en film i litt lavere kvalitet enn 4K?

Utviklere er lært opp til å optimalisere for sikkerhet, ytelse, pålitelighet og kostnader. Vil derfor se at bærekraft får en mer sentral plass. Det vil i større grad settes søkelys på det å utvikle bærekraftig i tillegg til det å løse problemer. Altså hva som er best, og hva som er konsekvensene, for planeten vår.

Med andre ord vil utviklere få, og ta, en større del av ansvaret med å redusere karbonfotavtrykkene til applikasjonene som utvikles. Hvilket vil skje på en rekke områder. Som for eksempel hvor i verden de velger å kjøre applikasjonene for å for eksempel utnytte fornybar energi. Vi vil også begynne å se at utviklere begynner å slå av ressurser. «Alltid på» er et mantra som mange jobber etter, men det kommer med en kostnad. Når de ledige ressursene som kreves for at en alltid-på-strategi vurderes, vil vi begynne å se et nytt mantra om at den «grønneste energien er energien vi ikke bruker». Det betyr ikke at det ikke vil bygges for høy tilgjengelighet. Det betyr bare at vi vil være mer miljøbevisste i de arkitektoniske beslutningene.

En ting er sikkert. Teknologi bruker energi. Derfor er vi i AWS forpliktet til å ta smarte infrastrukturvalg. Målet er å bruke 100 prosent fornybar energi innen 2025. Fem år før det opprinnelige målet.

Nett i alle verdens kriker og kroker – og en rekke nye applikasjoner

Low Earth Orbit-satellitter vil bringe bredbånd til alle verdens hjørner for en rimelig penge. At praktisk talt hvem som helst vil kunne komme seg på nett vil endre livene til milliarder av mennesker.

I løpet av de neste fem årene vil mer enn 20 000 slike satellitter, hvor 1 500 er fra Amazon sitt prosjekt Project Kuiper, utgjøre et nettverk med mål om å levere et raskt, pålitelig og rimelig nettverk til samfunn som til nå ikke har hatt denne muligheten – og som derfor ikke har blitt prioritert. Dette vil også føre til en rekke nye applikasjoner som ikke må ta hensyn til ustabile nett eller lave bitrater.

Denne allestedsnærværende nettilkoblingen åpner vi opp for bruk som ikke er mulig i dag. Se for deg hva som skjer på skolene når alle barn kan bruke de samme læringsverktøyene eller når små og mellomstore bedrifter får tilgang til de digitale verktøy som kreves for å vinne nye kunder, utvide virksomheten og skape arbeidsplasser i landlige og avsidesliggende samfunn rundt omkring – i hele verden.

Vi kan enklere overvåke skogplantingsarbeid i grisgrendte strøk, og vi kan bedre spore og iverksette raskere tiltak i katastrofesituasjoner som branner og flom. Store bedrifter med eksterne eierdeler som solcelleinstallasjoner, tungt utstyr eller fjerntliggende bygninger, vil enklere kunne optimalisere både bruk og vedlikehold.

Transportselskaper med biler, fly og båter vil ha tilgang til datastrømmer lastet opp i skyen med regelmessige oppdateringer lastet ned til transportenheter på bakken – i luften som på vannet. Det vil ta oss fra intelligente rom til intelligente byer og land – og til slutt mot en mer intelligent verden.

Godt nytt teknologiår!