Fredrik Randsborg Bølstad har skrevet og fremført dette innlegget på Nettverk for private høyskoler (NPH) sitt seminar om "Den digitale tilstand i private høyskoler".

Under emnet «Morgendagens studenter» skulle Fredrik Randsborg Bølstad holde et innlegg på NPH-seminaret «Den digitale tilstand i private høyskoler«. I salen satt rundt 50 deltakere fra blant annet Norgesuniversitetet, Uninett, Kunnskapsdepartementet og forskjellige private høyskoler.

Fredrik fikk ingen andre føringer med unntak av tittelen på innlegget, og i tillegg en kort tid på å forberede seg på.

Fredrik har tidligere vært både moderator på vårt Supportforum, samt skribent i redaksjonen her på ITpro.no.

Innlegget er noe tilpasset for å passe skriftlig publisering bedre.

Morgendagens studenter

Mitt navn er Fredrik Randsborg Bølstad og jeg går 3. året studiespesialiserende på Sandvika VGS. Jeg har aldri holdt noe innlegg tilsvarende dette utenfor klasserommet – så det er jo litt nytt – og så er jeg takknemlig for at jeg fikk muligheten til å komme hit.

Jeg er nok godt over snittet aktiv på Internett. Når jeg var 14 år gammel ble jeg moderator på et IT-forum med ca. 20.000 registrerte brukere, og jeg har bidratt med til sammen 50 IT-artikler på samme nettsted. Nå er jeg ikke lengre aktiv der, men har i senere tid skrevet mer enn en håndfull artikler for bl.a. DinSide Data og jeg er fortsatt aktiv på en rekke andre kanaler på nettet.

Det siste året har jeg brukt mye tid på å lete etter gode opplæringsressurser på nettet – og enda mer tid på å benytte meg av dem. Det er i hovedsak videoforelesninger – slik som Harvard, Oxford og Yale sine åpne og fritt tilgjengelige kurs – eller kortere, emnespesifikke videosnutter – slik man finner på TED.com og KhanAcademy – jeg har brukt tiden på. Alle disse er for øvrige fantastiske ressurser enhver som er interessert i fremtidens læring burde vite om.

Etter å ha brukt utallige timer på å se videoforelesninger er jeg helt overbevist: dette er en suverent god måte å lære på. En ting er at jeg kan se forelesningene når jeg vil, f.eks. om jeg sitter på treningssykkelen eller i sofakroken (eller at jeg ikke går glipp av noe om jeg er syk – jeg kan faktisk se forelesningene selv når jeg er syk), men den funksjonen jeg har dratt mest nytte av er noe så trivielt som pause-knappen.

Jeg kan sette forelesningen på pause når det blir vanskelig, ta meg god tid til å tenke gjennom det som ble sagt, og eventuelt spille sekvensen på nytt igjen om det er nødvendig.

Jeg kan sette forelesningen på pause når det blir vanskelig, ta meg god tid til å tenke gjennom det som ble sagt, og eventuelt spille sekvensen på nytt igjen om det er nødvendig. Jeg klarer ikke overdrive hvor nyttig denne funksjonen er når det er snakk om avansert lærestoff.

Jeg har registrert at Universitetet i Stavanger og NTNU er på plass med videoforelesninger i iTunes U (enda en god opplæringsressurs), men jeg skal innrømme at jeg ikke har sett noen av forelesningene derfra. Telemark Fylkeskommune har også nettopp kommet med undervisningsvideoer i iTunes U beregnet på videregående skoler, og så langt fått veldig gode tilbakemeldinger.

Her ligger det store muligheter som på langt nær er tilfredsstilt i dag. Det kanskje beste eksempelet jeg kommer på er Harvard-kurset «Justice», der ikke bare alle forelesningene ligger ute på nettet, men de har også laget et diskusjonsforum der de oppfordrer til debatt. Både fra Harvard-elevene selv, men også fra utenforstående.

Jeg har sett alle episodene av «Justice» (et vanvittig bra kurs), men syntes ikke de har fått helt sving over debattforumet sitt. Likevel en god tanke jeg syntes det var verdt å nevne. Jeg tror det finnes digitale muligheter her som muligens utkonkurrerer det som er mulig å få til i et vanlig klasserom.

Videoforelesninger en sentral del

Så videoforelesninger både tror og håper jeg har en helt sentral del plass i fremtidens opplæring, men det er et par ting til jeg også ønsker å nevne nå som jeg har muligheten:

Det første punktet er det enkleste og mest åpenbare i mine øyne: jeg ønsker å bruke datamaskinen på skolen – det inkluderer også prøver. Jeg har hørt at juks er et problem, men å skrive for hånd er et helt utrolig dårlig kompromiss. Jeg slår gjerne av en lengre prat om dette i lunsjen!

Jeg ønsker en mobil timeplan – om det er i form av en app, nettside eller trådløst kalendersynkronisering elevene selv kan sette opp er ikke viktig. Så lenge den viser hvilke fag jeg har når, og oppdateres automagisk om vi en dag kjører et opplegg annerledes enn det vi pleier, er det bra i massevis.

Et litt større punkt er at jeg veldig gjerne ønsker lærebøkene tilgjengelig i ebok-format. Jeg har både en iPad og et Kindle lesebrett som jeg leser mye på i dag, og jeg setter hyppig bokmerker, tar notater og søker av og til i sider jeg har lest. Jeg vet hvilke muligheter jeg går glipp av hver dag jeg åpner papirlæreboken min. I tillegg blir skolesekken lettere og ebøker trenger ikke byttes ut når de blir gamle.

Det er mange fordeler og knapt noen ulemper med ebøker. Jeg vet at forlagene er litt kjipe på dette, men det er noe jeg håper at vi på sikt kan komme over. Det blir gradvis mindre grunn til å smøre blekk på døde trær.

Til slutt ønsker jeg at lærerne blir flinkere til å oppgi nettressurser for aktuelle emner vi tar opp i fagene (ikke utelukkende nettressurser, men kanskje spesielt nettressurser). På den måten får interesserte studenter gode forutsetninger for å lære mer – ikke bare for å skjønne pensum bedre, men også for å lære ting ut over pensum.

Det er et lite tiltak, men som elevene potensielt sett kan få mye igjen for. Selv har jeg begynt å skjønne hvor mye god informasjon som faktisk er tilgjengelig for oss.

Det var de punktene jeg hadde forberedt. Jeg håper de ga mening og at dere fikk noe ut av dem. Om det er noen som ønsker en liste over opplæringsressurser jeg har benyttet meg av eller har noen spørsmål er det bare å huke tak i meg i pausen. Takk for oppmerksomheten!

[fa type=»pencil»] Ønsker du å sende inn et leserbidrag til ITpro.no? Epostadressen er