Structured Query Language
Structured Query Language (SQL) er et standardisert databasespråk for tilgang til relasjonsdatabaser, og i senere tid også objekt-relasjonsdatabaser. Standarden er definert både av ISO og ANSI, men omtales av sistnevnte som Standard Query Language. Et databasespråk (Data SubLanguage) er selve grensesnittet mellom brukere og et databasesystem (DataBase Management System), og gjør det blant annet mulig å hente ut nyttig informasjon fra en database. Et fullverdig databasespråk inkluderer egentlig to språkkomponenter. Et datadefinisjonsspråk (Data Definition Language) og et datamanipuleringsspråk (Data Manipulation Language). DDL lar deg definere eller endre selve datastrukturen i en database, mens DML brukes til å lagre, endre eller å hente ut informasjon fra databasen. Den delen av av DML som brukes for å lese ut informasjon kalles ofte for et spørrespråk (Query Language). I så måte er navnet “SQL” litt misvisende, ettersom SQL er et fullverdig databasespråk, ikke bare et spørrespråk. SQL har sitt opphav i IBMs eksperimenter med relasjonsdatabaser på begynnelsen av 70-tallet, men det var et lite selskap ved navn Relational Software Inc. som lanserte det første kommersielle databasesystemet som integrerte dette språket. Siden den gang har det lille selskapet skiftet navn til Oracle Corporation, og SQL er blitt en de facto standard for databasespråk. SQL-løsninger er nå tilgjengelig på omtrent alle tenkelige plattformer, inkludert UNIX, Linux, Windows og stormaskin. Eksempler på databasesystemer som benytter SQL kan være kommersielle løsninger som Oracle Database Server og Microsoft SQL Server eller det populære databasesystemet MySQL som er gratis og distribueres med åpen kildekode. Det spesielle med SQL er at språket ikke er prosedyrebasert slik som vanlige programmeringsspråk. Det vil si at man i stedet for å gi systemet detaljerte instrukser om hvordan man vil løse en oppgave bare spesifiserer hva man vil ha gjort. Databasesystemet tar ansvaret for å finne ut hvordan oppgaven best kan løses. SQL er også konstruert slik at en SQL setning, i allefall på overflaten, vil ligne på vanlig engelsk tekst. Dersom man for eksempel ønsker å hente ut navn og telefonnummer fra et relasjon (tabell) som inneholder kundedata vil man kunne gjøre det med en setning som denne: SELECT navn,telefonnummer FROM kunderegister; Ditt DBMS vil da finne ut hvordan det på raskest mulig måte kan finne informasjonen, og presentere deg alle navn og telefonnummer som er lagret i
tabellen kunderegister;

Med SQL kan du:
– Opprette en database og definere en logisk datastruktur
– Endre på en eksisterende logisk datastruktur
– Legge til eller manipulere informasjon i en database
– Søke opp og hente ut nyttig informasjon i en database
– Kombinere informasjon fra ulike datasett

Relevante akronymer:
DBMS – DataBase Management System
DDL – Data Definition Language
DML – Data Manipulation Language
DSL – Data SubLanguage
RDBMS – Relational DataBase Management System
SQL Structured Query Language

Referanser:
Databaser, Kjell Toft Hansen & Tore Mallaug, Gyldendal Norsk Forlag 2003
Database Systems, Thomas Conolly & Carolyn Begg, Addison-Wesley 1998
SQL for Dummies, Allen G. Taylor, Wiley Publishing 2003]]>